Scandium oxide, også kjent som scandium trioxide, er et hvitt fast stoff med en kubisk struktur av seskvioksid av sjeldne jordarter, en molekylstruktur av Sc2O3, et smeltepunkt på 2403 grader ± 20 grader, uløselig i vann og løselig i varm syre.
Scandium, et enkelt stoff, brukes vanligvis i legeringer, og scandium oxide spiller også en avgjørende rolle i keramiske materialer. For eksempel har tetragonale zirkoniumoksidkeramiske materialer, som kan brukes som elektrodematerialer av fastoksidbrenselceller, en veldig unik egenskap. Konduktiviteten til slike elektrolytter vil øke med økningen av omgivelsestemperatur og oksygenkonsentrasjon i det naturlige miljøet. Imidlertid kan den molekylære strukturen til denne typen keramiske materialer ikke eksistere stabilt i seg selv, og har ikke industriell produksjonsverdi; Det er nødvendig å legge til noen materialer som kan bestemme denne typen struktur for å sikre de originale egenskapene.
I tillegg brukes silisiumnitrid, et teknisk keramisk materiale med høy styrke og høy temperaturbestandighet, som fortetting og stabilisator. Skandiumoksyd, som fortettemiddel, kan danne en ildfast fase Sc2Si2O7 ved kanten av fine partikler, og reduserer dermed høytemperaturdeformasjonen av ingeniørkeramikk. Sammenlignet med andre oksider kan Scandium oxide bedre forbedre de mekaniske høytemperaturegenskapene til silisiumnitrid. Tilsetning av litt Sc2O3 til UO2 i høytemperaturreaktordrivstoff kan forhindre gitterforandringer, kroppsstørrelsesøkning og sprekker forårsaket av konvertering av UO2 til U3O8.
Skandiumoksid spaltes fra skandiumsalt når det varmes opp. Den kan brukes som fordampningsmateriale for belegg av halvledermateriale, så vel som den bølgelengdejusterbare solide laseren, høyoppløselig fjernsynselektronpistol, metallhalogenlampe, etc.
